Jenta mi. har så vodt inni mg når jeg tenker på detr du må gjeom, Hørte på deg sist jeg sakket med deg at du hadde det tølft. Skulle gitt allt i verden for at du skulle kunne slipp å oppleve det du gjør nå. Du er de mest modigste jeta i verden. Men det kan bli for mye for ei lita jnte på snart 10 år. Tenker på deg med sorg, over at det offetlige ødelegger det mest dyrebare fineste vesen , så uskyldig, og så trodde du det var barnas skyld at de måtte flytte. Nei jeta mi, sier det en gang til : det er ALDRI barnas skyld at d blit tatt fraFAMILI SIN, ALDRI. Og jg skal gjør det jeg kan for at barnevernet i framtide hjelper familien slik at barn ikk må flytte. LOVeR DeG DET.