FØR VAR JEG GLAD OG LYKKELIG
NÅ SAVNER JEG MAMMA OG ER TRIST OG LEI MEG.
tirsdag 10. april 2012
her er jenta FØR og slik HAR HUN BLITT
NÅ SAVNER JEG MAMMA OG ER TRIST OG LEI MEG.
vurderinger av barnet
OPpfølger til barn plassert i beredskapshjem har ALDRI sett barnet før
Beredskapshjem har ALDRI sett barnet før
Barnevern/saksbehandler har sett barnet 2 ganger
Jeg har hatt omsorgen i 8 år: og når jeg sier jeg er bekymret for henne fordi hun har blitt mager og flere kilo lettere, hun ser sliten ut, og hun ser trist ut.
Tro det eller ei:
de svarer meg:
at hun har blitt mer aktiv.
hun spiser sååå mye mer
hun er blitt såå blid og fornøyd
DE HAR DA INGENTING Å SAMMENLIGNE MED, SÅ HVORDAN ER DET MULIG DE KAN SI NOE SLIKT.
Beredskapshjem har ALDRI sett barnet før
Barnevern/saksbehandler har sett barnet 2 ganger
Jeg har hatt omsorgen i 8 år: og når jeg sier jeg er bekymret for henne fordi hun har blitt mager og flere kilo lettere, hun ser sliten ut, og hun ser trist ut.
Tro det eller ei:
de svarer meg:
at hun har blitt mer aktiv.
hun spiser sååå mye mer
hun er blitt såå blid og fornøyd
DE HAR DA INGENTING Å SAMMENLIGNE MED, SÅ HVORDAN ER DET MULIG DE KAN SI NOE SLIKT.
Barnevernet stiller diagnose, stadfestes av sakkyndig
Jeg blir beskrevet som en person som ikke har kontroll på følelser og sinneutbrudd.og derfor er skadelig for mitt barn.
Dette blir begrunnet utfra 2 episoder som lærer ved barneskolen har meldt til barnevernet at jeg hadde hevet stemmen, og gått fra et møte i sinne.
Dette ble kanskje litt tynnt, så de la til en uttalelse fra en saksbehandler ved NAV som beskriver meg som veldig syk.(2 år etter episoden fra skolen, oppstår en episode ved NAV)
MER skal det ikke til.
og som igjen blir stadfestet da en sakkyndig skal gjøre vurderinger: og jeg forklarer de to episodene,og spør om ikke han også mener det er tynnt grunnlagå fastslå min psykiske helse.Og jeg sier at barnevernet provoserer meg og gjør meg forbanna, men jeg lar da ikke det gå utover barnet,Barnet mitt har da ikke gjort noe galt, og dessuten har det ikke vært møter med barnevern toppen 3 ganger på 3 år.
alikevel stiller han diagnosen som personlighetsforstyrrelser, med ingen evne til å skjerme barnet for sinne, og med liten frustrasjonsterskel.
Dette blir begrunnet utfra 2 episoder som lærer ved barneskolen har meldt til barnevernet at jeg hadde hevet stemmen, og gått fra et møte i sinne.
Dette ble kanskje litt tynnt, så de la til en uttalelse fra en saksbehandler ved NAV som beskriver meg som veldig syk.(2 år etter episoden fra skolen, oppstår en episode ved NAV)
MER skal det ikke til.
og som igjen blir stadfestet da en sakkyndig skal gjøre vurderinger: og jeg forklarer de to episodene,og spør om ikke han også mener det er tynnt grunnlagå fastslå min psykiske helse.Og jeg sier at barnevernet provoserer meg og gjør meg forbanna, men jeg lar da ikke det gå utover barnet,Barnet mitt har da ikke gjort noe galt, og dessuten har det ikke vært møter med barnevern toppen 3 ganger på 3 år.
alikevel stiller han diagnosen som personlighetsforstyrrelser, med ingen evne til å skjerme barnet for sinne, og med liten frustrasjonsterskel.
noen ord til journalister i adressa om de glemmte barna
I deres jobb med denne reportasjen, fikk dere tilgang til mapper barnevernet hadde på hvert barn.
Og der leste dere vel hvorfor barna ble tatt hånd om.
Men jeg vil gjerne opplyse om at det er slett ikke sikkert at virkeligheten var slik det sto i mappene.
I mappen til 3 av mine barn er det slett ikkevirkeligheten som er skrevet ned. Kan ha noe med "hviskeleken" å gjøre. Når noen skriver eller forteller noe vidre,endres det litt etter litt for hver gang det fortelles.til slutt er det ugjenkjennelig.
Vil gjerne tro det er slik,
Men hva hjelper nå det, når ingen har mulighet til å endre det skrevne ord. Ingen vil høre på.
Skulle ønske dere i ADRESSAAVISA kunne ta en runde til og få foreldre til de barna som er under omsorg av barnevernet. Skal se dere vil finne mange glemmte barn, som slett ikke skulle ha blitt plassert.Og mange ødelagte mødre , som har fått livet sitt ruinert pga barna deres er tatt fra de uten grunn.
Og der leste dere vel hvorfor barna ble tatt hånd om.
Men jeg vil gjerne opplyse om at det er slett ikke sikkert at virkeligheten var slik det sto i mappene.
I mappen til 3 av mine barn er det slett ikkevirkeligheten som er skrevet ned. Kan ha noe med "hviskeleken" å gjøre. Når noen skriver eller forteller noe vidre,endres det litt etter litt for hver gang det fortelles.til slutt er det ugjenkjennelig.
Vil gjerne tro det er slik,
Men hva hjelper nå det, når ingen har mulighet til å endre det skrevne ord. Ingen vil høre på.
Skulle ønske dere i ADRESSAAVISA kunne ta en runde til og få foreldre til de barna som er under omsorg av barnevernet. Skal se dere vil finne mange glemmte barn, som slett ikke skulle ha blitt plassert.Og mange ødelagte mødre , som har fått livet sitt ruinert pga barna deres er tatt fra de uten grunn.